Atten prosent grått

Hun har ikke snakket til ham på to dager. Taus henter hun avisen, slår på radioen, fyller vann i kjelen.  Et gløtt på gradestokken får henne til å trekke morgenkåpen tettere rundt seg.  Håret er fortsatt vått.  Etter noen minutter kommer han også, delvis påkledd, barbeint, jeans og T-skjorte.  Han putter to skiver i risteren.  Hun betrakter ryggen hans mens han finner fram det vanlige. Pulverkaffe. Ost. Noen tomater. Gjennom den hvite T-skjorten aner hun musklene. Overarmene er faste selv om han har passert førti og aldri trener. 
"Vi drar til hytta i helgen, hva?" 
Han spør med håp i stemmen.  Et barnslig håp om forsoning. Hun kikker opp fra avisen.  Viser ingen nåde.  Med stor møye trekker hun begge skuldrene opp til ørene og slipper dem sakte ned igjen.  Han smører flere skiver.  Pakker inn i plast.  De drikker kaffe i stillhet, takknemlig over radioens morgensending.  Etter et blikk på klokken reiser han seg, setter kaffekoppen på benken og går ut i entreen. Hun folder sammen avisen og ser at det ligger noe på tallerkenen hennes.  En liten pakke.  To skiver pakket i plast.  Hun kjenner at det svir i halsen.  Hun går etter ham. Han ser opp på henne fra sokker og snøresko.  Skoene er helt nye, en julegave fra henne.
"Vi gjør vel det."
"Gjør hva?"
"Drar til hytta i helgen."
Smilende tar han på seg genser og yttertøy, vinker og forsvinner ut døren. Han er sent ute til bussen, som vanlig. 
Hun går ut på badet, kler på seg og studerer seg selv i speilet.  Huden rundt munnen begynner å bli slappere.  Under øynene er det mørke skygger.  Hun finner fram sminkepungen.  Legger dekkstift under øynene, og lys, farget krem i hele ansiktet.  Hun tar en tykkbustet børste og en lys rouge og legger litt farge på kinnbena. Rundt øynene tar hun litt kajal og sort mascara.  Det får holde.  Hun henter den lille matpakken og legger den i PC-vesken. 
I det hun kommer ut i entreen igjen, ser hun fra vinduet sammenstimlingen av mennesker ute i gaten.  Det er forvirrede rop, to menn sitter bøyd over noe.  Det tar noen sekunder før hun registrerer kroppen som ligger på bakken, halvt skjult under en varebil.  Bare beina stikker ut.  Hun drar kjensel på et par snøresko.