Inspirert av Frida

Mexicansk mat og kultur er stikkord for restauranten som har fått navn etter kunstneren Frida Kahlo.

Guillermo Lopez Castelan er i likhet med Frida Kahlo født i Mexico City, verdens mest folkerike by, med 30 millioner mennesker. I dag driver han mexicansk restaurant i Trondheim, med 150 tusen innbyggere.

- Jeg trives godt i Norge, mye bedre enn i USA, hvor jeg også har bodd i mange år. Skulle bare ønske at vinteren var litt kortere, sier Guillermo.

I 2008 gikk han sammen med to venner fra Mexico og Argentina og startet resturantkonseptet som ifølge ham selv er hundre prosent ekte mexicansk.

- Vi solgte alt vi eide, reiste til Mexico og kjøpte møbler og inventar. Deretter dro vi tilbake til Norge og startet oppussing av lokalet, som var totalt nedslitt, forteller Guillermo.

Selv om de tre partnere jobbet dag og natt etter at restauranten var åpnet, var det ekstremt tøft i startfasen. De kunne ikke ta ut lønn, og etter noen måneder måtte en av dem kaste inn håndkleet og selge seg ut. En ny partner kom inn, og i dag er restauranten en suksess, med en flott omsetning. Guillermo er stolt over at de greide å holde hodet over vannet, til og med uten å ta opp lån. Nå er han snart ferdig utdannet kokk, og kan konsentrere seg fullt og helt om drift av restauranten.

Det mexicanske kjøkkenet inneholder ifølge Guillermo elementer fra det spanske, franske og engelske kjøkkenet. Chili, som er en av hovedingrediensene, finnes i over hundre forskjellige varianter i Mexico, røkt, tørket og saltet. Også kaktus brukes ofte i mexicanske retter. Kaktus inneholder mye fiber og hjelper mot høyt kolesterol. Ellers er menyen spekket med grønnsaker, bønner, sauser, maistortillas og mye annet godt. Men det viktigste av alt er gode råvarer, noe Guillermo kan garantere, enten man bestiller oksekjøtt, kylling, eller scampi.

- Jeg vil råde gjestene til å lytte til kokkens anbefaling, sier Guillermo, om chilistyrken på maten. Vi serverer ikke tex-mex, og de fleste nordmenn er ikke vant med de sterkeste kryddervariantene, så det må tilvennes. Ta det derfor rolig i starten, er hans råd.

Restaurant Frida er gjennomført innredet. De rustikke møblene er laget av tre og skinn, og en kunstervenn av Guillermo har laget mange skulpturelle installasjoner i rustent jern. Bilder av Frida Kahlo henger på alle veggene, kunstbøker og reisehåndbøker fra Mexico ligger overalt. I bakgrunnen spilles mexicansk musikk. Helhetsinntrykket er intimt, personlig, og når lysene tennes om kvelden, veldig hyggelig.

- To ganger i måneden har vi latinofest med DJ og salsa, da er det mer liv her, forteller Guillermo, som også har forsøkt å lære nordmenn å drikke Tequila på en mer kultivert måte.

Tequila brukes også i matlagingen i Mexico, og bak baren til Guillermo har han hele seksten forskjellige sorter.

- Men ingen mexicanere drikker det på den måten som dere gjør, sier han, litt hoderystende. Tequila skal drikkes rolig, og nytes, forklarer han.

Restaurant Frida drives i dag av tre faste ansatte, en av dem er Guillermos samboer, Siv Marit Haagensli. I tillegg har de ansatt fire studenter som jobber ekstra. Virksomheten vokser sakte men sikkert, noe som skyldes at de ifølge Guillermo er den eneste ekte mexicanske restauranten i Norge. Han har sjekket..

Frykten for velgerflukten

Kampen om velgerne går på bekostning av en troverdig og human innvandringspolitikk.

I forrige uke la arbeiderpartiet ved Jonas Gahr Støre fram et forslag til ny integreringspolitikk. Dokumentet inneholder et stort antall tiltakspunkter som ifølge ham legger vekt på mangfold og muligheter, men ord som «lov», «krav» og «plikt» er fremtredende.  Tilpasning og endring er og blir innvandrernes ansvar alene.

Prinsipielt grunnlag

I et innringerprogam på NRK radio om Maria Amelie-saken, falt følgende kommentar: «Det er for galt at hun som har tilpasset seg det norske samfunnet må reise, mens forbrytere som Mullah Krekar får bli.» Det utsagnet sier mye om det norske folks holdninger.

Selv om Maria Amelie i løpet av noen uker ble hele Norges favoritt-innvandrer måtte hun allikevel reise tilbake til hjemlandet Russland, skaffe seg pass og stille seg i arbeidsinnvandringskøen. Jens og Jonas står steilt i mot strømmen med argumenter som at saker som dette må behandles på prinsipielt grunnlag. Det er en fornuftig tilnærming, og det er det regjeringen gjør et forsøk på, gjennom dette dokumenet. Men det er nærliggende å tro at forslaget kommer som et panisk forsøk på å gjenvinne tillit etter de siste månedenes heftige innvandrerdebatter, og frykten for å miste velgere til Frp.

Nedgang i antall asylsøkere

Stoltenbergregjeringen tar i dokumentet mål av seg til å bli verdens mest inkluderende samfunn. Innvandrerne har i 40 år vært avgjørende for byggingen og utviklingen av den norske velferdsstaten. Samtidig med at asylsøkere nektes opphold, har Norge et sterkt behov for arbeidsinnvandrere, slik vi har hatt helt siden 1970-tallet. Allikevel sendes hundrevis av asylsøkere ut av Norge hver uke. Mange har vært her lenge, og har jobbet og betalt skatt til den norske staten i mange år. Tallet på asylsøkere har gått kraftig ned de siste årene. Nedgangen i 2010 sammenlignet med 2009 var på hele -42%. UDI's direktør Ida Børresen forklarer dette med regjeringens innstramningstiltak.

Har betalt skatt

De etiopiske kirkeasylantene har forlatt Oslo Domkirke mot et løfte om en samtale med myndighetene. I en ukes tid forsøkte de sultestreikende desperat å få medias og opinionens oppmerksomhet. Disse var sekstien voksne og fire barn, alle med forskjellig bakgrunn og historier. Om noen av disse hadde høyere utdanning vites ikke, men noen av dem hadde oppholdt seg i Norge i sytten år, og hadde ved hjelp av midlertidig personnummer kunnet få skattekort og derigjenom jobb. Opprøret kom samtidig med at ligningsmyndighetene fra nyttår nektet å utstede skattekort til mennesker med midlertidig personnummer. Det vil i praksis si at asylsøkere med jobb og ønske om å fortsette å jobbe og betale skatt, ikke får jobbe, ikke en gang under behandlingstiden. De vil snart bli sendt ut av landet uten papirer. På samme måte blir mødre med små barn som er født i Norge tvunget til å reise ut som papirløse.

Mindre oppmerksomhet

Sammenlignet med saken om Maria Amelie, som var overdøvende tilstede i media i mange uker, har opinionen befattet seg mindre med de sekstifem etioperne. Norge trenger høyt utdannede ingeniører, men vi trenger også en mer human og konstruktiv innvandringspolitikk.